Verdt å vite om kjøle-/fryseskap

Enkelte kjøleskap fås med innebygd fryseboks. Fryseboksen er merket med opptil fire stjerner. Antallet stjerner fastsettes ut i fra fryseboksens temperatur, og temperaturen er avgjørende for hva fryseboksen kan brukes til.´

Frysebokser med 1–3 stjerner kan brukes til oppbevaring av varer som allerede er frosne når de legges i, og oppbevaringsperioden forlenges i forhold til hvor mange stjerner fryseboksen har. Bare frysebokser som har fire stjerner kan brukes til innfrysning og oppbevaring av varer, derfor har de fleste av dagens frysebokser det.

Energimerking er i følge loven et merke som blant annet skal stå på alle kjøleprodukter. Energimerket gjør det mulig å sammenligne to produkter med hverandre, slik at man kan se hvilket produkt som bruker minst strøm. Ofte er produkter i den beste energiklassen, energiklasse A, noe dyrere enn produktene i klasse B og C. Til gjengjeld sparer du masse strøm på å kjøpe et produkt i energiklasse A, så du tjener raskt inn differansen. Sammenlignet med et 10–15 år gammelt skap, bruker et skap i energiklasse A i dag ofte under halvparten så mye strøm.

Mulighetene er mange, avhengig av om fryseren skal bygges inn i et kjøkkenelement eller være frittstående. Skap for innbygning har en bredde på 55 cm, og kan plasseres i et kjøkkenelement. Frittstående skap kan plasseres hvor som helst i rommet, enten for seg selv, eller ved siden av eller mellom to kjøkkenskap. Frittstående skap har vanligvis en bredde på 55 eller 60 cm.

Et kjøle-/fryseskap trenger ventilasjon for å fungere optimalt. Hvis ventilasjonen er for dårlig, vil dette føre til kortere levetid for kjøle-/fryseskapet og høyere energiforbruk.
Hvis kjøle-/fryseskapet skal bygges inn i et kjøkkenskap, kreves i de fleste tilfelle ventilasjon i form av ca. 10 cm fritt rom over kjøle/fryseskapet. Dersom kjøle-/fryseskapet skal plasseres i et skapelement som er tilpasset det, dvs. uten bakplate og med ventilasjon i hyllene over og under, kan kravet til fritt rom over kjøle‑/fryseskapet reduseres.

Fryseseksjonen kan være plassert enten øverst eller nederst i skapet. Så sant du har kjøle-/fryseskapet stående nært gulvet, vil du med fordel kunne velge et skap med fryseren i nederste del, siden kjøleavdelingen som du bruker oftest, i så fall kommer i riktig arbeidshøyden. Hvis vil du ha fryseavdelingen øverst, kan frysekapasiteten være på maks. 55 liter. Hvis den er nederst i skapet, får du fryseavdelinger med en varierende kapasitet på mellom 50 og 140 liter. Konstruksjonen med fryseren nederst i skapet er mer komplisert og derfor som oftest dyrere enn skap hvor fryseren er plassert øverst.

Hvor stor plass man har behov for i henholdsvis kjøleskap og fryser avhenger av om man gjør storinnkjøp en gang i uken eller handler friske råvarer hver dag. I utgangspunktet kan man regne 100 liter for den første personen, og så 50 liter per ekstra person.

Med hensyn til fryseplass er det viktig å finne ut av hvilke varer man vanligvis pleier å fryse ned. Hvis fryseren utelukkende skal brukes til å oppbevare varer som allerede er fryst, og bakverk i kortere tid, kan man nøye seg med 30–50 liter per person. Hvis man i tillegg vil ha anledning til å fryse sesongvarer som frukt og grønt, må man beregne 60–80 liter per person. Ønsker man dessuten å kunne fryse inn kjøtt og øvrige matvarer i større mengder, bør man beregne 100-125 liter per person.

Det er ingen umiddelbar sammenheng mellom kjøle-/fryseskapets utvendige mål og kapasiteten, siden det bl.a. kan være forskjell på isoleringstykkelsen og konstruksjonen av kjøleskapene. Kapasiteten måles i liter, og den innvendige kapasiteten oppgis som nettoinnhold i liter.

Ved mekanisk temperaturstyring måler en termostat skaptemperaturen og setter i gang eller slår av kompressoren, så sant temperaturen svinger innenfor en margin på ca. 3–5 ºC. Mekanisk temperaturstyring gir gode, men ikke optimale, oppbevaringsvilkår for matvarer.

Med elektronisk styring av temperaturen er man alltid trygg på at maten oppbevares korrekt. Termostaten styrer og leser kontinuerlig av temperaturen elektronisk og sikrer dermed en svært nøyaktig innstilling og opprettholdelse av riktig temperatur inne i kjøle-/fryseskapet. Samtidig har de fleste kjøle-/fryseskapene også en alarm som går av hvis temperaturen er feil eller hvis man har glemt å lukke døren.

Omgivelsestemperatur
Alle kjøleprodukter er inndelt i klimaklasser som avgjør hvilke krav kjøle-/fryseskapet har til omgivelsestemperatur. Hvis du planlegger å kjøpe et kjøle-/fryseskap eller et kjøleskap med fryseboks med kun én kompressor, er det viktig å undersøke hvor lav temperaturen blir i det rommet skapet skal stå i, og sammenholde dette med kjøleskapets klimaklasse. Skap med to kompressorer stiller ingen krav til omgivelsestemperaturen.

Belysningen sitter enten inne i kjøleskapet eller i toppanelet. Hvis belysningen er plassert i toppanelet, blir det ingen "mørke" kroker inne i kjøle‑/fryseskapet. Halogenbelysning gir mer enn dobbelt så kraftig lys som en alminnelig pære.

Rengjøringen av kjøle-/fryseskapet kan gjøres vanskeligere av kantede hjørner og integrerte håndtak i døren. Undersøk om skapet har en glatt innvendig bakvegg som det er lett å tørke av. Kjøle-/fryseskap med hjul er lette å trekke frem, slik at det kan gjøres rent bak skapet. Enkelte kjøle-/fryseskap leveres med en avtagbar bunnsokkel, slik at man kan komme til med støvsuger eller gulvklut under det.

Avrimingen foregår på forskjellige måter avhengig av hvilken type fryser du velger. I kjøle-/fryseskap hvor frysedelen er øverst kan man få skap med en propp i bunnen av fryseren, slik at man bare plasserer en skål inne i kjøleskapet, så renner vannet som tines ned i skålen. Andre typer kjøle-/fryseskap og frysere har ofte en avløpstut helt nederst, slik at man kan plassere en skål på gulvet når man rimer dem av. I tillegg finnes Frost Free-teknologien, som rimer av fryseren automatisk.

Hyllene i kjøleskapet kan være enten plastbelagte trådhyller eller hyller i herdet glass. Uansett hva slags hyller det er snakk om, er de alle flyttbare og kan settes individuelt inn i skapet. Hyllene i herdet glass har den fordelen at selv små produkter kan settes på dem uten at de står usikkert, velter eller faller gjennom. Samtidig sørger hyllene for at innholdet fra f.eks. en melkekartong som lekker, ikke renner videre ned i kjøleskapet, men blir liggende på hyllen. Hyller i herdet glass er dessuten veldig lette å gjøre rene, siden de kan vaskes i oppvaskmaskin. De fleste av dagens kjøle-/fryseskap leveres med hyller i herdet glass.

Frysedelen er som regel utstyrt med hyller og skuffer som gjør at man kan dele inn frysevarene. Enkelte modeller har egne beholdere til isbiter eller innfrysning av bær, ekstra store oppbevaringsskuffer eller helstøpte transparente fryseskuffer, som gir et godt overblikk over innholdet i fryseren.

En fryseboks er lettest å fylle varer i og har mest plass, mens et fryseskap gir et bedre overblikk over innholdet.