Verdt å vite om frysere
Ny fryser, men hvilken?
En fryseboks er lettest å fylle varer i og har mest plass, mens et fryseskap gir et bedre overblikk over innholdet. I tillegg er det et temperaturspørsmål hva man bør velge. Du må regne med at en fryseboks må avrimes oftere enn et fryseskap.
Energimerking er i følge loven et merke som blant annet skal stå på alle kjøleprodukter. Energimerket gjør det mulig å sammenligne to produkter med hverandre, slik at man kan se hvilket produkt som bruker minst strøm. Ofte er produkter i den beste energiklassen, energiklasse A, noe dyrere enn produktene i klasse B og C. Til gjengjeld sparer du masse strøm på å kjøpe et produkt i energiklasse A, så du tjener raskt inn differansen. Sammenlignet med et 10–15 år gammelt fryseskap, bruker et fryseskap i energiklasse A i dag ofte under halvparten så mye strøm.
Plassering
Mulighetene er mange, avhengig av om fryseskapet skal bygges inn i et kjøkkenelement eller være frittstående. Skap for innbygning har en bredde på 55 cm, og kan plasseres i et kjøkkenelement. Frittstående skap kan plasseres hvor som helst i rommet, enten for seg selv eller ved siden av eller mellom to kjøkkenskap. Frittstående skap har vanligvis en bredde på 55 eller 60 cm.
En fryseboks krever større plass og er alltid frittstående.
En fryser trenger ventilasjon for å fungere optimalt. Hvis ventilasjonen er for dårlig, vil dette føre til kortere levetid for fryseren og høyere energiforbruk.
Hvis fryseren skal bygges inn i et kjøkkenskap, kreves i de fleste tilfelle ventilasjon i form av ca. 10 cm fritt rom over fryseskapet. Dersom fryseskapet skal plasseres i et skapelement som er tilpasset det, dvs. uten bakplate og med ventilasjon i hyllene over og under, kan kravet til fritt rom over fryseskapet reduseres.
For en fryseboks skal det være ca. 10 cm fritt rom på den siden hvor kompressoren sitter. Dette er som regel på høyre side.
Hva betyr stjernene?
En fryser er merket med opptil fire stjerner. Antallet stjerner fastsettes ut i fra fryserens temperatur, og temperaturen er avgjørende for hva fryseren kan brukes til.
Fryserom med * skal holde minst minus 6 grader. Brukes kun til isbiter og oppbevaring av frosne varer i maks. 2 dager.Avrimes 1 gang per uke.
Fryserom med ** skal holde minst minus 12 grader. Frosne varer kan oppbevares i en kortere periode, maks. 2 uker.Bør avrimes 1 gang per uke.
Fryserom med *** skal holde minst minus 18 grader. Langtidsoppbevaring av frosne varer.Bør avrimes 2 til 3 ganger i året.
Fryserom med **** skal holde minst minus 18 grader. Skal kunne fryse inn minst 4,5 kg per 100 liter (netto rominnhold) per24 timer. Bør avrimes 2–3 ganger i året.
Rominnhold
Hvor stor plass man har behov for i fryseren avhenger av om man gjør storinnkjøp en gang i uken eller handler friske råvarer hver dag. Med hensyn til fryseplass er det viktig å finne ut av hvilke varer man vanligvis pleier å fryse ned. Hvis fryseren utelukkende skal brukes til å oppbevare varer som allerede er fryst, og bakverk i kortere tid, kan man nøye seg med 30–50 liter per person. Hvis man i tillegg vil ha anledning til å fryse sesongvarer som frukt og grønt, må man beregne 60–80 liter per person. Ønsker man dessuten å kunne fryse inn kjøtt og øvrige matvarer i større mengder, bør man beregne 100-125 liter per person.
Det er ingen umiddelbar sammenheng mellom fryserens utvendige mål og kapasiteten, siden det bl.a. kan være forskjell på isoleringstykkelsen og konstruksjonen av fryserne. Kapasiteten måles i liter, og den innvendige kapasiteten oppgis som nettoinnhold i liter.
Elektronisk eller mekanisk styring?
Ved mekanisk temperaturstyring måler en termostat skaptemperaturen og setter i gang eller slår av kompressoren, så sant temperaturen svinger innenfor en margin på ca. 3–5 ºC. Mekanisk temperaturstyring gir gode, men ikke optimale, oppbevaringsvilkår for matvarer.
Med elektronisk styring av temperaturen er man alltid trygg på at maten oppbevares korrekt. Termostaten styrer og leser kontinuerlig av temperaturen elektronisk og sikrer dermed en svært nøyaktig innstilling og opprettholdelse av riktig temperatur inne i fryseren. Samtidig har de fleste frysere også en alarm som går av hvis temperaturen er feil eller hvis man har glemt å lukke døren.
Rengjøring
Rengjøringen av fryseren kan gjøres vanskeligere av kantede hjørner og integrerte håndtak i døren. Frysere med hjul er lette å trekke frem, slik at det kan gjøres rent bak dem. Enkelte frysere leveres med en avtagbar bunnsokkel, slik at man kan komme til med støvsuger eller gulvklut under dem.
Avrimingen foregår på forskjellige måter avhengig av hvilken type fryser du velger. Andre typer fryseskap og frysere har ofte en avløpstut helt nederst, slik at man kan plassere en skål på gulvet når man rimer dem av. I tillegg finnes Frost Free-teknologien, som rimer av fryseren automatisk.
Inventar
Fryseskap er som regel utstyrt med hyller og skuffer som gjør at man kan dele inn frysevarene. Enkelte modeller har egne beholdere til isbiter eller innfrysning av bær, ekstra store oppbevaringsskuffer eller helstøpte transparente fryseskuffer, som gir et godt overblikk over innholdet i fryseren.
Fryseboksene har ofte et stort rom helt nederst og trådkurver til oppbevaring øverst. De har enten aluminiumsoverflate eller stålbeholder. Aluminiumsoverflaten er ruglete, mens stålbeholderen er helt glatt. Frysere med ståloverflate er lettere å rengjøre og er mer robuste overfor slagskader og riper, men er også dyrere.
Innfrysning
Innfrysningskapasitet er et uttrykk for antall kilo ikke-frosne varer fryseboksen kan fryse inn per døgn. Innfrysningskapasiteten varierer fra under 10 kg til ca. 50 kg per døgn.
Enkelte modeller av fryseskap er utstyrt med en egen innfrysningsknapp. Ved å trykke på knappen faller temperaturen til minus 25–30 grader. Knappen kan brukes når fryseren slås på, og hvis du skal fryse inn større partier med ikke-frosne varer. På elektronisk styrte frysere avbrytes innfrysningsautomatikken automatisk etter en forhåndsbestemt tid.